onsdag 1. august 2012

Magebilder og litt info


Da er jeg endelig nådd den berømmelige uke 12 og den intense kvalmen begynte endelig å slippe taket for noen dager siden. Jeg føler meg litt mer som meg selv igjen!

Siden uke 7 har jeg vært kvalm fra morgen til kveld i tillegg til å ha et stort behov for søvn. Mannen har hatt knappe 2 ukers ferie i løpet av juni og juli, så det har vært noen tøffe dager innimellom for å være helt ærlig.
Ikke kan jeg huske at jeg noengang har vært så kvalm i et svangerskap før, men det kan jo hende jeg har fortrengt det.. ;)

Når man har 3 barn fra før og et stort behov for å få søvn og hvile, er det gull verd å ha foreldre i nærheten! De har hentet barna mange ganger og hatt dem i flere timer, tatt dem med på stranden og turer mens jeg har snorket (eller spydd) hjemme.. Og de dagene jeg har vært alene hjemme med barna, skal jeg ærlig innrømme at de har sett altfor mye film :)

Men endelig er formen på vei opp! Og magen er ikke til å skjule lenger. For første gang har jeg mage i uke 12! I de andre svangerskapene har jeg hatt veldig liten mage, så mannen spøker med at det er tvillinger der inne! :) Men jeg tror bare jeg hadde et litt større utgangspunkt før graviditeten denne gangen!

Da jeg hadde 2 uker igjen til termin i første svangerskap, var det flere som lurte på hvor mange måneder jeg hadde igjen!! Men så veide tulla vår også bare rett under 3 kg.

Denne gangen ser jeg derimot litt annerledes ut. Som jeg har gjort i 4.måned de andre gangene :)



Vi gleder oss veldig til den lille kommer i midten av februar! Og guttene spør og lurer mye for tiden :) Mellomstemann lurer fælt på hvor babyen skal komme ut, og han har spurt og gravd så mye at jeg har måttet vise han sånn ca hvor dette hullet babyen kommer ut av er :) For et ordentlig svar ville han ha!

Jeg har en bok om svangerskap liggende fremme og leser litt fra uke til uke, for det er så spennende å følge med. Denne har barna kikket i og sett store mager og nyfødte babyer.
I dag sa mellomstemann: "Nå vet jeg hvor hullet babyen kommer ut er! Det er her", sier han og peker på seg selv. "For det har jeg sett i en tegning i boka di". Så nå er det i hvert fall ikke noen tvil om det! :D

Minstemann trodde en stund at flere i familien hadde baby i magen, men nå skjønner han at det bare er meg. Og han vil stadig at jeg skal brette opp og vise ham hvor babyen er. Og så snakker vi om at den kommer ut etterhvert. Han har pekt både på navlen og en føflekk på magen og lurt på om det er der den kommer ut, men så lenge han ikke spør mer, sparer vi svaret til han blir litt større, og kan lese om det i svangerskapsboken..

Til sist. Tusen takk for alle fine gratulasjoner i forrige innlegg!!!