mandag 25. februar 2013

Mammatanker en mandags morgen



Er det virkelig morgen allerede?
Jeg sniker meg ut av sengen hvor to små ligger tett inntil hverandre og går inn til resten av gjengen. Storesøster er snart klar for å gå til skolebussen, og mannen på første dag på jobb på 4 uker.

Noen har hatt et uhell i natt og jeg går med tisselaken og sengetøy ned på vaskerommet og setter på dagens første vask. I entreen står storesøster og kler seg. Hun har sjekket at alt er med i sekken og badesekken. 
Så stor og ansvarlig.. Hvor ble den lille jenta av? Min første baby. Tiden flyr virkelig!

På kjøkkenet rekker jeg en rask kopp kaffe med mannen før han må dra. Heldigvis har han bare 10 min til jobb denne uka, så det blir en myk start. Etter mat og koffein føler jeg meg litt mer opplagt.

5 - åringen og 3 - åringen er allerede i gang med legobygging og puslespill. Det er barnehagefri for storebror og de koser seg sammen. Tror sjelden de to kjeder seg! 
Men når de små lager lyd fra soverommet, løper de avsted fra det de holder på med for å kose og holde babyene.
En lillebror til hver.

Så ammer jeg begge, skifter bleier og utgulpede klær mens jeg hører at noen benytter anledningen til å hoppe i dobbeltsengen. Jeg lar dem holde på.. Selv om det er inkonsekvent av meg. Noen ganger velger jeg å lukke ørene for noen ting. 

Så er det litt amming igjen, og sovetid. Jeg går inn i stuen og kjenner en mistenkelig lukt. 3 - åringen vår er lite villig til å gå på do, og jeg har heller ikke hatt overskuddet de siste månedene til bleieslutt. 
Inn på badet igjen.
Litt tid til å stelle meg og ta en rask titt i speilet. Der ser jeg et bleikt og trøtt tryne. 
Så hører jeg gråt fra soverommet. Den ene søtnosen sover mens den andre ligger og skriker ham rett i øret. 
En baby på armen og inn og hente en kopp kaffe til...

Er dette virkelig verdens viktigste jobb? 
Jeg kikker på 3 - åringen som er dypt konsentrert om puslespillet. Og ned på den lille som 
nå sover i armene mine. 
Og jeg kjenner meg takknemlig for jobben min. Barna er verdt alt strevet! 
Bleieskiftene, klesvaskene og forstyrret nattesøvn. 
De er små skatter!



8 kommentarer:

  1. Så fint du skriver, Maria! Tenker du klarer ypperlig som mamma til to små nyfødte :) Lykke til videre med alt hverdagen din har å by på!

    SvarSlett
  2. Ja, du har virkelig en fin evne til å få skrivd ned tanker. Liker så godt å lese bloggen din, Maria :) Håper dagen din har gått fint -alene for første gang. Syns du er super flink!

    Stor stor klem!

    SvarSlett
  3. Det er så fint å lese det du skriver, Maria! Håper du koserdeg med de bittesmå, selv om det sikkert er nok av utfordringer underveis. Fortsatt lykke til med tilvrælsen :)

    SvarSlett
  4. Sukk, disse små søte. Hva skulle vi gjort uten dem? Glad i deg og dine. Jeg gleder meg til dere kommer på besøk!

    SvarSlett
  5. Du er virkelig velsignet!
    Skulle så inderlig ønske det var meg!
    Høres ut som du er flink til å nyte tiden og øyeblikkene, som du selv skriver;
    De vokser fort! :-)
    Elsker å lese om ekte hverdager med små barn.
    Takk, for at du gjør det! :-)
    Hilsen ufrivillig barnløs....

    SvarSlett
  6. Så vakkert skrevet. Og gjett om jeg kjenner meg igjen!!?? Tusen takk for så fine ord. Og kos deg med de fem nydelige skattene dine. Mange klemmer

    SvarSlett
  7. Verdens viktigste jobb, så absolutt - og verdens mest givende jobb (selvom det er slitsomt!) Forstår du har travle dager, min venn....derfor ble jeg så gla nå når jeg så du hadde tatt deg tid til en hilsen hos meg. Tusen takk for din omtanke. Jeg har tenkt mye på deg også - men har hverken besøkt deg eller andre på flere uker...Noen ganger er det viktig å ta pause og være tilstede for de aller nærmeste. Jeg er enda fraværende kjenner jeg, men forhåpentlig litt mer tilstede.
    Jeg håper du har gode dager, Maria - og jeg må bare si som en over her: du er velsignet! For en lykke å få så mange, friske, fine og nydelige barn. Ingen selvfølge det. Må Gud velsigne dere alle. Mange gode klemmer din vei <3

    SvarSlett
  8. 5 små så tett er nok ikke bare bare, flinke er dere! Vi har "bare" tre og syns det er travelt nok, men jammen gir de mye glede! Verdens viktigste jobb, absolutt!

    SvarSlett

Tusen takk for at DU legger igjen en hilsen! Det gjør meg glaaad!