Høstferie for sliten mamma

I dag er jeg takknemlig for blant annet dette:

1. Kaffe med sjokoladesmak! :)

2. Besteforeldre som har de tre eldste barna på overnatting noen dager i høstferien

3. Min kjære søster som kommer med fint innpakkede hjemmebakte knekkebrød til meg. "Made with love".

4. Kusinen min over veien som tilbyr seg å passe tvillingene et par timer så jeg får tid for meg selv!

5. Et nydelig håndskrevet og hjertevarmt kort fra en kjær svigerinne som lå i postkassen akkurat i dag .

Disse kjære personene som står meg veldig nær kan jeg være helt ærlig med og fortelle hvordan det er å akkurat nå ha tvillinger på 8 måneder som reiser seg, piller, velter og utforsker. I tillegg til dobbel nattavvenning, som vil si minimalt med søvn for tiden. I tillegg til tre store barn som har lekser, vil ha oppmerksomhet, egentid, kos, trøst.. and the list goes on ;)

Takknemlig for at det finnes slike hverdags-engler!!

Mammatips: selvlysende smokker!

Klokken er 4 på natten. En baby våkner og vil ha smokken sin. Mamma tumler halvvåken ut av sengen og famler rundt i senga i mørket etter sutten. Den er ikke der. Ikke under dyna, ikke nederst i senga. Og nå har den våkne babyen blitt så utålmodig at lydnivået har steget til såpass høyde at babyen i nabosengen også våkner. Og han vil også ha smokken sin.
Mamma begynner å bli desperat etter å finne disse smokkene, og hun sier halvt til seg selv, halvt til den sovende mannen : " Hvor ER de smokkene???" Til slutt må hun skru på lyset og kravle rundt på gulvet for å finne dem. Når de endelig er funnet og plassert i hver sin munn, er det to små som er temmelig vanskelig å roe, både på grunn av lyset som ble tent og all den tiden det tok å finne smokken..


Sånn holdt jeg ofte på om nettene, det var et stadig kav for å finne smokker som ofte lurer seg ned i en sprekk i sengen, eller havner ut på gulvet og ofte langt under sengen.
Helt til jeg kom over MAMs selvlysende smokker! De lyser i opptil 7 timer, og har gjort det så mye enklere å roe ned guttene om nettene, fordi jeg kan finne smokkene med en gang, uten å skru lyset på!

Smart, ikke sant?

Oppslagstavler

På kjøkkenet vårt er det ikke plass til noen oppslagstavle, og kjøleskapet blir fort overfylt av papirer og planer, så jeg har lenge hatt lyst på et annet system for dette.
På besøk hos et vennepar, så jeg at de hadde en stor oppslagstavle inne i gangen mellom soverommene.
For en stund siden gjorde vi det samme og hang oppslagstavler i gangen hjemme. Igrunnen er det ganske greit å ha dem der, for vi går jo stadig forbi og kan se hva som er på planen neste dag.

To bildelister fra Ikea er skrudd opp på veggen og to korktavler fra Ikea har jeg trukket med stoff som er stiftet fast på baksiden. Et raskt prosjekt - som passer meg ypperlig for tiden.

Stoffet er ikke en gang sydd i kantene, eller klippet rett, men det er jo ikke noen som skal se bak tavlene ;)

Ellers på bildelistene, har vi satt opp innrammede barnetegninger. Jeg elsker barnetegninger! Og barna våre er veldig stolte over at tegningene deres nå er rammet inn.

Den sorte figuren med det rosa hjertet er meg - tegnet av eldstegutten da han var 4. 

Den tegningen er jeg ekstra glad i!

 Og tegningen ved siden av, er det første ansiktet lillbror tegnet. Søtt!

Mellom ukeplaner og viktige papirer, henger litt bilder og visdomsord på oppslagstavlene. 

Dette trenger jeg å minne meg selv om daglig for tiden! ;)

Familieportretter! :)

" Er det der MEG, mamma ? "

Kanskje var dette en idé for andre som har en overfylt kjøleskapsdør?

Mammatanker en mandags morgen

Er det virkelig morgen allerede?

Jeg sniker meg ut av sengen hvor to små ligger tett inntil hverandre og går inn til resten av gjengen. Storesøster er snart klar for å gå til skolebussen, og mannen på første dag på jobb på 4 uker.

Noen har hatt et uhell i natt og jeg går med tisselaken og sengetøy ned på vaskerommet og setter på dagens første vask. I entreen står storesøster og kler seg. Hun har sjekket at alt er med i sekken og badesekken. 

Så stor og ansvarlig.. Hvor ble den lille jenta av? Min første baby. Tiden flyr virkelig!

På kjøkkenet rekker jeg en rask kopp kaffe med mannen før han må dra. Heldigvis har han bare 10 min til jobb denne uka, så det blir en myk start. Etter mat og koffein føler jeg meg litt mer opplagt.

5 - åringen og 3 - åringen er allerede i gang med legobygging og puslespill. Det er barnehagefri for storebror og de koser seg sammen. Tror sjelden de to kjeder seg! 

Men når de små lager lyd fra soverommet, løper de avsted fra det de holder på med for å kose og holde babyene.
En lillebror til hver.

Så ammer jeg begge, skifter bleier og utgulpede klær mens jeg hører at noen benytter anledningen til å hoppe i dobbeltsengen. Jeg lar dem holde på.. Selv om det er inkonsekvent av meg. Noen ganger velger jeg å lukke ørene for noen ting. 

Så er det litt amming igjen, og sovetid. Jeg går inn i stuen og kjenner en mistenkelig lukt. 3 - åringen vår er lite villig til å gå på do, og jeg har heller ikke hatt overskuddet de siste månedene til bleieslutt. 

Inn på badet igjen.

Litt tid til å stelle meg og ta en rask titt i speilet. Der ser jeg et bleikt og trøtt tryne. 

Så hører jeg gråt fra soverommet. Den ene søtnosen sover mens den andre ligger og skriker ham rett i øret. 

En baby på armen og inn og hente en kopp kaffe til...

Er dette virkelig verdens viktigste jobb? 

Jeg kikker på 3 - åringen som er dypt konsentrert om puslespillet. Og ned på den lille som 

nå sover i armene mine. 

Og jeg kjenner meg takknemlig for jobben min. Barna er verdt alt strevet! 

Bleieskiftene, klesvaskene og forstyrret nattesøvn. 

De er små skatter!